Når AI-verktøy feiler: Slik velger du trygge løsninger for terapipraksisen

I desember 2025 avslørte VG at et AI-verktøy «hallusinerte i terapirommet». Startupselskapet Kipler, som tilbød AI-basert diagnostikk, la ned tjenesten etter å ha møtt regulatoriske utfordringer knyttet til CE-merking av medisinsk utstyr.

Saken er en viktig påminnelse: Ikke alle AI-verktøy er skapt like. Og for terapeuter som håndterer sensitive helsedata, er det avgjørende å velge riktig.

Hva gikk galt?

Problemet med enkelte AI-verktøy i helsesektoren er at de prøver å gjøre for mye. Når et AI-system forsøker å stille diagnoser eller vurdere behandling, regnes det i Norge og EU som medisinsk utstyr – og må CE-merkes.

Det er en vesentlig forskjell mellom:

• AI som transkriberer – skriver ned det som ble sagt (verktøy)
• AI som diagnostiserer – vurderer hva som er galt med klienten (medisinsk utstyr)

Den første kategorien er et dokumentasjonsverktøy. Den andre er noe helt annet – med langt strengere regulatoriske krav.

Syv spørsmål du bør stille før du velger et AI-verktøy

1. Hva gjør verktøyet – og hva gjør det ikke?

Et godt AI-verktøy for terapeuter bør ha et tydelig og avgrenset formål. Transkribering og strukturering av notater er noe annet enn klinisk beslutningsstøtte. Vær skeptisk til verktøy som lover å «forstå» klienten din.

2. Hvor lagres dataene?

For norske terapeuter er dette avgjørende. Spør:

• Lagres data på norske servere?
• Er dataene kryptert under overføring og lagring?
• Hvem har tilgang til dataene?
• Finnes det en databehandleravtale?

Helsedata som lagres utenfor Norge kan skape juridiske utfordringer knyttet til GDPR og norsk helselovgivning.

3. Brukes dataene til å trene AI-modeller?

Noen AI-selskaper bruker kundenes data til å forbedre sine egne modeller. I en terapikontekst er dette problematisk – klientens sensitive informasjon skal aldri brukes til andre formål uten eksplisitt samtykke.

Sjekk personvernerklæringen nøye. Et klart «nei» på dette spørsmålet er et minimumskrav.

4. Hvordan håndterer verktøyet feil?

All AI kan gjøre feil. Det viktige er hva som skjer når feilen oppstår:

• Kan du redigere transkripsjoner?
• Er det tydelig hva som er AI-generert og hva som er dine egne notater?
• Har du alltid det siste ordet?

Et godt verktøy gir deg et utkast du kan justere – ikke et ferdig dokument du bare skal signere.

5. Er verktøyet tilpasset norsk?

AI-modeller trenger å forstå norsk tale – med dialekter, fagterminologi og kulturelle nyanser. Et verktøy som er utviklet for det amerikanske markedet og oversatt til norsk, vil gi dårligere resultater enn et verktøy som er trent på norsk fra bunnen av.

6. Hva skjer med dataene når du avslutter abonnementet?

Har du rett til å eksportere journaldataene dine? Slettes dataene fullstendig etter oppsigelse? Og hva skjer hvis leverandøren legger ned – slik Kipler gjorde?

7. Hvem står bak verktøyet?

Er det et norsk selskap med forståelse for norsk helselovgivning? Har de erfaring fra helsesektoren? Kan de dokumentere at de følger gjeldende regelverk?

Forskjellen på tillit og naivitet

Å ta i bruk AI-verktøy i terapipraksisen handler ikke om å være for eller mot teknologi. Det handler om å gjøre informerte valg.

De beste verktøyene:

• Gjør én ting godt (dokumentasjon)
• Gir deg full kontroll over dataene
• Er transparente om hva AI-en gjør og ikke gjør
• Følger norsk lovgivning til punkt og prikke
• Lar deg alltid ha det siste ordet

De dårligste verktøyene:

• Lover for mye (diagnostikk, behandlingsforslag, «forståelse» av klienten)
• Er uklare om databehandling
• Lagrer data i utlandet uten tydelig hjemmel
• Gjør det vanskelig å forlate plattformen

Ta kontrollen

Som terapeut er du ansvarlig for journalføringen din – uansett hvilke verktøy du bruker. AI er et hjelpemiddel, ikke en erstatning for din faglige vurdering.

Ved å stille de riktige spørsmålene før du velger verktøy, sikrer du at teknologien jobber for deg – og ikke mot klientene dine.